Usa
Året var 1999, vi skulle gifte oss og planla bryllupsreise til Hellas. Men så tok min kjære mor regien og kontaktet min tilkommende kone på jobben. Ring dette telefonnummeret sa hun, og vips så var vi påmeldt på Førbryllupscruise med ColorLine til Hirtshals. Ombord var det en stor konkurranse om hvem som møttes på den mest spesielle måten, og det mest orginale frieriet. Det ene tok det andre uten å gå i detaljer der, og plutselig vant vi hele konkurransen. Èn ukes reise til Las Vegas. Vi la i noen kroner selv og sydde sammen drømmeferien over to uker. Først var vi i Santa Monica hvor jeg fikk min morgengave, en helg med en cabriolet leiebil. Så leide vi en fet Cadillac og reiste til Las Vegas hvor vi bodde på Las Vegas Hilton. Jeg vant ingenting på casinoet, men følte meg som en vinner, nygift i Las Vegas med en Cadillac. Vi reiste ned til Palm Springs hvor vi den varmeste dagen hadde 48 grader i skyggen. Så dro vi til slutt tilbake til Buena Park og Knott's Berry Farm, hvor vi kjørte dengang Nord Amerika's største berg-og-dalbane i tre. Vi hadde en drømmetur, så en ting var sikkert: Hit skulle vi tilbake, og det fort...
Alle fem foran Disneyland november 2006
Rett på nyåret 2002 så fikk
jeg svar på en etterlysning på interett ang min store lidenskap,
slektsforskning. Det var en Amerikaner som hadde en del sammenfallende navn
med meg, og etter litt hektisk jobb så fant vi vårt felles ledd.
Han var seksmenning med min mor, men pga forskyvninger i slektsrekkene så
var vi omtrent eksakt like gamle. Både det at vi virkelig ønsket
oss tilbake og at vi nå også kanskje hadde noen vi kunne bli
kjent med gjorde at vi plutselig bråbestemte oss en kveld. Vi kjøpte
billetter, og betalte de dagen etter. Ingen tid for anger... Så dro
vi da, 2 voksne og 2 gutter på 2 og 11 år. Vi startet denne
gangen med et par dagers avklimatisering i Buena Park. Vi møtte Pat
en ettermiddag og tok en kjapp middag sammen, dette kunne det bli vennskap
ut av... Så tok vi bilen å kjørte "The coastal highway"
opp til San Fransisco og var vel borte ca en uke før vi kom ned til
L.A. via Fresno. Masse glede og flotte opplevelser... Så møtte
vi Pat igjen og dro ut å spiste frokost med hans kone og hans da relativt
nyfødte sønn, Anders Martin. De bor i et koselig lite hus
i Ontario, en drøy times kjøring innover fra Los Angeles.
På kvelden ble vi bedt opp til hans foreldre som bor i et stort hus
i Rancho Cucamonga, helt opp mot fjellene der det stadig vekk brenner :-(
Vi hadde en ordentlig koselig grillaften ute ved bassenget, og vi møtte
en del av slekta hans. Virkelig koselige mennesker.
Dagen etter så møttes vi igjen, da på vårt hotellrom
i Santa Monica. Vi spiste frokost og gikk en tur på piren. Vi avsluttet
dagen med å atter møte hans foreldre, denne gang på et
skikkelig steakhouse. Jeg klarte det kunststykke å bestille en indrefilet
på 480 gram, så jeg sleit en smule der... Dagen etter reiste
vi hjem fulle av minner og opplevelser, og kontakten var i høyeste
grad opprettet :-)
Bent i Grand Canyon, fikk helikoptertur i 40-års gave av sin kone.
Pat spesielt hadde alltid hadde hatt stor interesse
for Norge, og etter å ha møtt oss så var det helt klart:
Han måtte reise til Norge en tur. Så vi inviterte de hit i juni
2004, når vår vår kjære lille Thea skulle døpes.
Så kom de da og denne gangen hadde de også med seg en relativt
nyfødt datter, Katherine Ella, pluss at Pat's foreldre Paul &
Gail ble med. De 2 sistnevnte ble innlosjert hos mine foreldre ikke langt
herfra, og det var en utfordring siden mine foreldre ikke snakker engelsk,
de forstår såvidt bittelitt bare... Men det ble full klaff også
der, de satt sammen med ordbøker og fingerspråk og spiste frokost
og hadde det veldig flott sammen. Dagen etter dåpen reiste Pat's foreldre
på et par dagers tur til Stockholm mens vi andre reiste å tok
båten Strømstad-Sandefjord. Dagen etter dro vi til Tromsø,
Line's fødeby. Et par dager senere reiste vi alle sammen en tur til
Vestlandet for å se fjell og fjord. Flott vær men snøslaps
over Trollstigen, trollsk stemning i Geiranger... Norge viste sin beste
side. Noe av det største var vel når vi noen dager etterpå
reiste opp til Stange på Hedmarken der Pat's oldefar utvandret fra
i 1893. Vi var mye rundt omkring der, og jeg hadde til og med tatt kontakt
med eieren av Frisholm gård som eide jorda der Pat's forfedre bodde.
Vi var ute i skogen (les:bush!!!) og fikk påvist steinene husene stod
på og grua der de lagde mat, dette synes de var veldig gøy.
Så var det tid for avskjed, nok et vellykket møte gikk mot
slutten...
Bent sammen med Brenda's far i hans strøkne Corvette
I Mai 2005 så ringte Pat fra California, lysten til å feire 17. mai i Norge hadde tatt overhånd så nå kom de snart over. Pat og Brenda med barn denne gangen. Det var litt roligere denne gangen, men vi var allikevel på farten hele tiden. Det er så mye de skulle sett og gjort i Norge, så de kommer tilbake så fort lommeboken tillater det... I mellomtiden så sender vi over litt Norsk mat og lignende, slik at de ikke glemmer oss. Men jeg tror ikke det er noen fare, og vi ringes stort sett hver mnd også.
Her er vi ved USA's laveste punkt, 85,5 m under havnivå
I november 2006 fyllte Bent 40 år, og dagen skulle feires på en spesiell måte. Flytur via London til Los Angeles gjorde dagen 9 timer lenger. 3 uforglemmelige uker i California begynte på min bursdag, et eventyr fra ende til annen. Vi ankom LAX fredag ettermiddag, og Pat møtte oss for å ta en anselig mengde baggasje opp på sin pickup mens vi dro å hentet leiebilen vår. Vi skulle bo hjemme hos de, og takket være GPS'en så kom vi rett med en gang. Det er noe større forhold der borte, og når det også blir mørkt så kan jo hvem som helst miste fotfestet. Etter en hviledag så reiste vi til Disneyland og koste oss en hel dag. Så var det arbeidsdager for våre verter mens vi benyttet dagene til forskjellige formål. Vi var ved stranden, vi leide limo og kjørte sightseeing blant stjernene i Hollywood, og vi fant noen kjøpesentre. For Line elsker å shoppe!!! Helgen brukte vi sammen i San Diego-området. Vi bodde i Carlsbad helt ute ved Stillehavet. Den ene dagen var vi i San Diego Zoo, og den andre dagen i Legoland. Deretter var det igjen en uke alene til våre egne planer. Så på torsdag kjørte vi til Las Vegas. Vi brukte god tid bortover og de andre skulle komme etter rett etter jobben. De kom sent avgårde, og en 4 timers biltur ble til 7 pga div trafikkproblemer. Så de ankom kl 2 på natten, men da sov jeg... Fredag fikk jeg mitt livs bursdagsgave, helikoptertur inni Grand Canyon med innlagt lunch nede ved Colorado River. Det var helt enormt, bursdagskake til dessert, bursdagssang og kort fra alle de ansatte. Tusen takk Linemor!!! På vi tilbake til L.A. så kjørte vi innom Brenda's foreldre i Pahrump på grensen mellom California og Nevada. Vi lå der en natt før vi kjørte hjem via Death Valley, og jammen tok det hele dagen også... Siste uken hadde de tatt fri, slik at vi kunne finne på mer sammen. Det ble fornøyelsespark og enda mere butikker det... På torsdag, vår nest siste dag, så var det Haloween som skulle feires hjemme hos Pat's foreldre med masse andre mennesker. Utrolig koselig, masse god mat som ikke vi har smakt før , og øl øl og mere øl.... Vi hadde med Norsk vaffeljern for å overbevise om at vi kan det vi òg. Å kjøre et vaffeljern på 110 volt gikk jo tregt dah, jeg brukte over 4 timer på å steke opp en porsjon røre... Men det gikk, og med rømme, syltetøy og norsk brunost så ble det en slager. Vår siste dag kom å vi måtte reise hjem, med 12 kolli baggasje pluss barnevogn. Vi hadde jo handlet alt av julegaver der borte... Hjemreisen kunne det ha vært skrevet en egen bok om. Kaos, overvekt, ompakking, feil gate, mista flyet.... Herregud!!!! Det skal vi ikke prøve mer.... Men det skremte ikke oss, vi skal tilbake igjen en dag...
Deler av nærmeste familie samlet til Haloween 2006
Sommeren 2009 har vi 10-års bryllupsdag, og vi planlegger å reise tilbake for å gifte oss på ny. I Las Vegas denne gang... Følg med! :-)
